Infinitivsetninger med og uten "zu" (um zu, ohne zu, anstatt zu, lassen + infinitiv)
B2Infinitivsetninger med og uten "zu" i tysk — en komplett guide
Denne artikkelen forklarer hvordan tysk bruker infinitivkonstruksjoner både med og uten partikkelen zu. Du får klare regler, hvordan de dannes, når du må bruke zu eller ikke, og mange naturlige eksempler (tysk setning + norsk oversettelse). Vi ser spesielt på: um zu (for å…), ohne zu (uten å…), anstatt/statt zu (i stedet for å…) og lassen + Infinitiv (la/få gjort).
Hva er en infinitivsetning (Infinitivkonstruksjon)?
En infinitivsetning er en kortere leddsetning der verbet står i infinitiv (å-formen). I tysk kan slike setninger være:
- med zu (z. B. "zu machen") — ofte brukt som formål, kommenterende ledd eller som objekt
- uten zu — etter modale verb, persepsjonsverb (se, høre) og etter lassen i kausativ betydning
Eksempel:
- Ich habe vergessen, die Tür zu schließen. — Jeg glemte å lukke døren.
- Er kann schwimmen. — Han kan svømme. (ingen zu etter modalverb)
Når bruker man "zu" — hovedregel
Generelt: Når infinitiven står som en egen leddsetning (ikke etter visse hjelpe- eller persepsjonsverb), setter man zu foran infinitiven: "zu + Infinitiv".
Rask sjekkliste:
- Bruk zu med verb som: versuchen, aufhören, anfangen, hoffen, planen, versprechen osv.
- Ich versuche, pünktlich zu sein. — Jeg prøver å være presis.
- Bruk zu i faste konstruksjoner: um zu, ohne zu, statt/anstatt zu.
- Ikke bruk zu etter: modale hjelpeverb (können, müssen, sollen, wollen, dürfen, mögen), etter sehen/hören/fühlen (persepsjonsverb), og etter lassen i betydningen "la/få (noe) gjort".
1) "um zu" — uttrykke formål (for å...)</b]
Bruk: Når du vil uttrykke hensikt eller formål, og subjektet i hovedsetningen og i infinitivsetningen er det samme.
Form: Hauptsatz + , um + Infinitiv (med zu)
Eksempler:
- Ich lerne Deutsch, um in Deutschland zu arbeiten. — Jeg lærer tysk for å jobbe i Tyskland.
- Sie fährt nach Berlin, um ihre Schwester zu besuchen. — Hun reiser til Berlin for å besøke søsteren sin.
- Er spart Geld, um ein Auto zu kaufen. — Han sparer penger for å kjøpe en bil.
Viktig: Hvis subjektet i formålsetningen er et annet enn i hovedsetningen, må du ikke bruke um zu — bruk heller "damit" eller en annen omskriving.
- Riktig: Ich gebe dir Geld, damit du das Buch kaufen kannst. — Jeg gir deg penger, slik at du kan kjøpe boka.
- Ikke korrekt: *Ich gebe dir Geld, um das Buch zu kaufen. (Her ville det bety at jeg gir deg penger for at jeg skal kjøpe boka.)
2) "ohne zu" — uten å gjøre noe</b]
Bruk: For å uttrykke at noe skjer uten at en handling blir utført.
Form: Hauptsatz + , ohne + (Objekt) + zu + Infinitiv
Eksempler:
- Sie verließ das Haus, ohne sich zu verabschieden. — Hun forlot huset uten å ta farvel.
- Er las den Brief, ohne ihn zu beantworten. — Han leste brevet uten å svare på det.
- Wir gingen weg, ohne auf das Ende zu warten. — Vi gikk bort uten å vente på slutten.
Alternativ: Du kan også bruke "ohne dass" + bisetning hvis du vil uttrykke en full bisetning:
- Er ging, ohne dass er sich verabschiedete. — Han gikk uten at han sa farvel.
3) "anstatt zu" eller "statt zu" — i stedet for å...</b]
Bruk: Når en handling erstatter en annen handling.
Former:
- Statt/Anstatt + zu + Infinitiv
- Statt + substantiv (anstatt + genitiv eller anstatt von + Dativ)
Eksempler:
- Er ging ins Kino, statt zu lernen. — Han gikk på kino i stedet for å studere.
- Anstatt zu arbeiten, ging sie spazieren. — I stedet for å jobbe gikk hun en tur.
- Statt eines Briefes schrieb er eine E‑Mail. — I stedet for et brev skrev han en e‑post.
Merk: Du kan også se "anstatt dass" (en full bisetning), men "anstatt zu" er vanlig og mer kompakt når begge handlingene uttrykkes med infinitiv.
4) "lassen + Infinitiv" — la / få noe gjort (uten zu)</b]
Bruk: "lassen" har flere funksjoner. De mest relevante her er:
1) La (la noe skje) / la noen gjøre noe: etterfølges av infinitiv uten zu.
2) Få gjort (kausativ): "Ich lasse mein Auto reparieren" — jeg får reparert bilen.
Eksempler — la / la noen gjøre noe:
- Lass mich in Ruhe! — La meg være i fred!
- Er ließ seinen Sohn ins Zimmer kommen. — Han lot sønnen sin komme inn i rommet.
Eksempler — få gjort (kausativ):
- Ich lasse mein Fahrrad reparieren. — Jeg får sykkelen min reparert.
- Sie ließ das Haus renovieren. — Hun lot huset sitt bli renovert / hun fikk huset renovert.
Perfekt med lassen: bruk hjelpeverb + infinitiv + lassen (dobbel infinitiv i perfekt):
- Ich habe mein Auto reparieren lassen. — Jeg har fått bilen min reparert.
Forskjell mot "zulassen":
- "lassen" (la / få gjort) vs verbet "zulassen" (å tillate). Eksempel: "Das lasse ich nicht zu." — Det tillater jeg ikke.
5) Infinitiv uten "zu": når skjer det?</b]
Vanlige tilfeller der du ikke bruker zu:
- Etter modale hjelpeverb: können, müssen, sollen, wollen, dürfen, mögen.
- Ich kann schwimmen. — Jeg kan svømme.
- Er muss gehen. — Han må gå.
- Etter persepsjonsverb når du ser/hører/føler en hel handling: sehen, hören, fühlen.
- Ich sah ihn kommen. — Jeg så ham komme.
- Ich habe die Kinder spielen gehört. — Jeg hørte barna leke.
- Etter lassen (se forrige avsnitt) i kausativ betydning: er lässt mich gehen. — Han lar meg gå.
- I imperativ: Lass mich! — La meg!
Dobbel infinitiv i perfekt med modalverb eller lassen:
- Ich habe ihn kommen lassen. — Jeg har latt ham komme.
- Er hat das Auto reparieren lassen. — Han har fått bilen reparert.
- Bei Modalverben im Perfekt: Ich habe schwimmen können. — Jeg har kunnet svømme.
6) 'zu' med separable verb (trennbare Verben)</b]
Regel: Når et separabelt prefikser (z. B. an-, auf-, mit-, vor-, zurück-) hører til verbet, settes zu mellom prefikset og stammen: an + rufen → anzurufen.
Eksempler:
- Ich habe vergessen, dich anzurufen. — Jeg glemte å ringe deg.
- Er hat beschlossen, mit dem Rauchen aufzuhören. — Han har bestemt seg for å slutte å røyke.
- Ich bin zur Bank gegangen, um Geld abzuheben. — Jeg gikk til banken for å ta ut penger.
For inseparable prefikser (be-, ver-, ent-, er-, zer- osv.) står zu foran hele verbet:
- zu verstehen, zu bekommen, zu entscheiden
- Es ist schwer, ihn zu verstehen. — Det er vanskelig å forstå ham.
7) Subjekt i infinitivsetninger — hvem gjør handlingen?</b]
I mange zu-infinitivsetninger er subjektet implisitt og forstås som subjektet i hovedsetningen. Hvis subjektet i infinitivsetningen er et annet, må du ofte omskrive.
Måter å uttrykke forskjellig subjekt på:
- Objekt + zu + Infinitiv (noen verb tillater dette):
- Er bittet mich, ihm zu helfen. — Han ber meg hjelpe ham. ("mich" er subjektet i infinitivsetningen)
- Für + Substantiv/Pronomen + zu + Infinitiv — markere hvem handlingen gjelder:
- Für ihn ist es wichtig, pünktlich zu sein. — For ham er det viktig å være presis.
- Bruk "damit" (eller full bisetning med "dass") når subjektet er forskjellig og handlingen har egen aktør:
- Ich mache das Licht an, damit du besser lesen kannst. — Jeg skrur på lyset slik at du kan lese bedre.
- *Ich mache das Licht an, um du besser lesen zu können. — Feil: um zu krever samme subjekt.
Eksempler som viser forskjell:
- Riktig (samme subjekt): Ich versuche, pünktlich zu sein. — Jeg prøver å være presis.
- Riktig (annerledes subjekt med "damit"): Ich rufe ihn an, damit er Bescheid weiß. — Jeg ringer ham så han vet det.
- Riktig (objekt + zu): Er bat mich, ihm zu helfen. — Han ba meg hjelpe ham.
8) Noen vanlige feil og hvordan unngå dem
Feil 1 — Zu etter modalverb (ikke bruk):
- Feil: *Ich kann zu schwimmen.
- Riktig: Ich kann schwimmen. — Jeg kan svømme.
Feil 2 — Bruke "um zu" når subjektene er forskjellige:
- Feil: *Ich gebe dir Geld, um das Buch zu kaufen. (hvis du mener at du gir penger for at DU skal kjøpe boka)
- Riktig: Ich gebe dir Geld, damit du das Buch kaufen kannst. — Jeg gir deg penger slik at du kan kjøpe boka.
Feil 3 — Plassering av zu med separable verb:
- Feil: *Ich habe vergessen, dich anrufen zu. (feil rekkefølge)
- Riktig: Ich habe vergessen, dich anzurufen. — Jeg glemte å ringe deg.
Feil 4 — Forveksling av lassen og zulassen:
- Lassen (la / få gjort): Ich lasse mein Auto reparieren. — Jeg får bilen min reparert.
- Zulassen (tillate): Das lasse ich nicht zu. — Det tillater jeg ikke.
Feil 5 — Glemme "zu" i faste konstruksjoner: bruk alltid zu i um zu, ohne zu, statt/anstatt zu.
- Feil: *Ich lerne Deutsch, um in Deutschland arbeiten.
- Riktig: Ich lerne Deutsch, um in Deutschland zu arbeiten.
9) Sammenligning: "zu + Infinitiv" vs. full bisetning med "dass"</b]
Kort sagt:
- "zu + Infinitiv" gjør setningen kortere og mer kompakt, ofte når subjektet er det samme eller tillatt av verbet.
- Ich hoffe, dich bald zu sehen. — Jeg håper å se deg snart.
- "dass" + bisetning brukes når du trenger et eget subjekt eller tydeligere struktur.
- Ich hoffe, dass du bald kommst. — Jeg håper at du kommer snart.
Eksempel som viser forskjell i subjekt:
- Ich fordere dich auf, pünktlich zu sein. — Jeg ber deg være presis. (dich = subjekt i den infinitive leddsetningen)
- Ich fordere, dass du pünktlich bist. — Jeg krever at du er presis.
10) Kort oppsummering / praktisk sjekkliste</b]
- Bruk zu med infinitiv når du lager kompakte leddsetninger: Ich versuche, pünktlich zu sein.
- Bruk "um zu" for formål når subjektet er det samme: Ich lerne, um zu bestehen.
- Bruk "ohne zu" for "uten å": Sie ging, ohne sich zu verabschieden.
- Bruk "statt/anstatt zu" for "i stedet for å": Er blieb zu Hause, statt zu kommen.
- Ikke bruk zu etter modalverb, etter perception verbs (sehen/hören/fühlen) eller etter lassen i kausativ bruk.
- For annet subjekt i infinitivsetningen: bruk objekt-konstruksjon, "für + ... zu ...", "damit" eller en "dass"-bisetning.
Gloseliste (kort forklaring av viktige termer)</b]
Infinitiv: Verbformen uten bøyning (å gjøre / to do). På tysk: machen, kommen, lesen.
Infinitivsetning (Infinitivkonstruksjon): Et ledd som har verb i infinitiv, ofte med partikkelen zu: "zu + Infinitiv".
Modalverb: Verb som uttrykker modalitet (kan, må, skal): können, müssen, sollen, wollen, dürfen, mögen.
Persepsjonsverb: Verb som uttrykker sansning: sehen, hören, fühlen. Disse tar ofte infinitiv uten zu.
Separable verb (trennbares Verb): Verb med avtakbart prefiks (anrufen, aufhören). I zu-konstruksjoner settes zu mellom prefikset og stammen: an + rufen → anzurufen.
Kausativ (lassen): Når "lassen" brukes for å få noe gjort av en annen person: "Ich lasse mein Haus renovieren." = jeg får huset mitt renovert.
Avslutning: Arbeid med å kjenne igjen mønstrene (um zu, ohne zu, statt/anstatt zu, lassen uten zu) og øv på å identifisere subjektet i infinitivsetningen. Når du er i tvil om subjektet er forskjellig, er "damit" eller en "dass"-bisetning ofte tryggere enn "um zu".