Strategier for parafrasering og vektlegging (cleft-setninger som "Es ist X, der..." på tysk)
B2Hva er en «cleft»-setning (Es ist X, der...)?
En "cleft"‑setning (på tysk ofte kalt Spaltensatz eller Hervorhebungssatz) er en setning som deler innholdet i to deler for å fremheve ett ledd. Den vanlige tyske formen du kjenner igjen er: "Es ist X, der/die/das ..." — på engelsk tilsvarer det "It is X who/that ...", og på norsk tilsvarer det "Det er X som ...".
Eksempel:
- Tysk: Es ist mein Bruder, der immer zu spät kommt.
- Norsk: Det er broren min som alltid kommer for sent.
I slike setninger fungerer "es" som et ekspletivt (tomt) subjekt, "ist/war" er kopulaen, og det viktige leddet (fokus) står rett etter verbet. Resten av setningen forklarer eller gir informasjon om dette leddet og kommer i en relativsetning (der/die/das ...). Relativsetningen har tysk verb‑siste‑rekkefølge.
- Hovedmønster: Es ist/war + fokus (NP eller annet) + , + Relativsatz (Relativpronomen … + verb sist).
- Relativpronomenet viser tilbake til fokus‑ordet, og grammatikalsk kjønns-/talls‑avtale gjelder for pronomenet, mens kasus i relativsetningen bestemmes av funksjonen der inne (subjekt = nominativ, objekt = akkusativ, indirekte objekt = dativ osv.).
Når og hvorfor bruker man "Es ist X, der..."?
Hovedårsakene:
- Vektlegging: Du vil markere ett ledd som viktig eller nytt.
- Kontrast/korreksjon: Rettelse eller differensiering (ofte sammen med "nicht ... sondern").
- Identifisering: Vise hvem eller hva som utfører handlingen eller hva som er relevant.
- Avstå fra repetisjon: Fremheve ett element uten å gjenta hele setningen.
Eksempler:
- Emfase på aktør: Es ist Maria, die das Projekt geleitet hat. (Det er Maria som har ledet prosjektet.)
- Korreksjon: Nicht Peter, sondern Anna — Es ist Anna, die das Buch gekauft hat. (Det er Anna som har kjøpt boka.)
Hvordan danner du en cleft‑setning? Steg for steg
Grunnoppskrift:
1) Finn hvilket ledd du vil fremheve (subjekt, objekt, indirekte objekt, tid, sted osv.).
2) Sett dette leddet etter verbet i en setning som begynner med "Es ist/war".
3) Lag en relativsetning som beskriver eller fullfører det du fremhever. Bruk riktig relativpronomen (kjønn/tall) og riktig kasus innad i relativsetningen.
4) Husk tysk verb‑siste‑rekkefølge i relativsetningen.
Relativpronomen — viktig regel
Relativpronomenet (= ordet som innleder relativsetningen) må:
- Ha samme grammatisk kjønn og tall som fokusordet (der/die/das für nominativ osv.).
- Ha kasus som kreves av dens rolle i relativsetningen.
Eksempler som viser kasusvalg i relativsetningen:
- Nominativ i relativsetningen (pronomen er subjekt der):
- Tysk: Es ist der Mann, der das Fenster geöffnet hat.
- Norsk: Det er mannen som åpnet vinduet.
- Akkusativ i relativsetningen (pronomen er direkte objekt der):
- Tysk: Es ist der Mann, den ich gestern gesehen habe.
- Norsk: Det er mannen jeg så i går.
- Dativ i relativsetningen (pronomen er indirekte objekt der):
- Tysk: Es ist die Frau, der ich das Buch gegeben habe.
- Norsk: Det er kvinnen som jeg ga boka til.
- Genitiv i relativsetningen (eieforhold):
- Tysk: Es ist der Mann, dessen Auto gestohlen wurde.
- Norsk: Det er mannen hvis bil ble stjålet.
Obs: I hoveddelen etter "Es ist" står fokusordet som regel i predikativ form (ofte nominativ form når det er en substantivfrase), selv om pronomenet i relativsetningen har annen kasus.
Vanlige typer fokus — konkrete eksempler
- Original: Maria hat den Kuchen gebacken. (Maria har bakt kaka.)
- Cleft: Es ist Maria, die den Kuchen gebacken hat. (Det er Maria som har bakt kaka.)
- Original: Ich habe den Kuchen gebacken. (Jeg har bakt kaka.)
- Cleft: Es ist der Kuchen, den ich gebacken habe. (Det er kaka som jeg har bakt.)
- Original: Ich habe meiner Schwester ein Geschenk geschenkt. (Jeg ga søsteren min en gave.)
- Cleft: Es ist meine Schwester, der ich ein Geschenk geschenkt habe. (Det er søsteren min som jeg ga en gave.)
- Original: Wir haben uns in Berlin getroffen. (Vi møttes i Berlin.)
- Cleft: Es war in Berlin, wo wir uns getroffen haben. (Det var i Berlin vi møttes.)
- Original: Er ist gestern angekommen. (Han ankom i går.)
- Cleft: Es war gestern, als er ankam. (Det var i går han ankom.)
- Original: Ich warte auf den Bus. (Jeg venter på bussen.)
- Cleft: Es ist der Bus, auf den ich warte. (Det er bussen jeg venter på.)
- Original: Man hat sein Auto gestohlen. (Noens bil ble stjålet.)
- Cleft: Es ist der Mann, dessen Auto gestohlen wurde. (Det er mannen hvis bil ble stjålet.)
Parafraseringsstrategier — hvordan bruke cleft for å omformulere setninger
Kort strategi for å parafrasere:
1) Bestem hva du vil fremheve (hvem, hva, når, hvor, til hvem).
2) Sett dette leddet etter "Es ist/war".
3) Lag en relativsetning som inneholder den grammatiske funksjonen til ordet i opprinnelig setning. Velg korrekt relativpronomen og kasus innad i relativsetningen.
4) Sjekk ordstilling (verb sist i relativsetningen) og sørg for riktig bøyning av pronomen/artikkel i frontleddet.
Eksempel — ett originalsetning, flere parafraser med forskjellig fokus:
Original: Anna hat gestern dem Lehrer das Buch in der Schule gegeben. (Anna ga læreren boka på skolen i går.)
- Fokus på aktør: Es ist Anna, die gestern dem Lehrer das Buch in der Schule gegeben hat. (Det er Anna som i går ga læreren boka på skolen.)
- Fokus på tid: Es war gestern, als Anna dem Lehrer das Buch in der Schule gegeben hat. (Det var i går at Anna ga læreren boka på skolen.)
- Fokus på mottaker: Es ist der Lehrer, dem Anna gestern das Buch in der Schule gegeben hat. (Det er læreren som Anna ga boka til i går på skolen.)
- Fokus på objekt: Es ist das Buch, das Anna gestern dem Lehrer in der Schule gegeben hat. (Det er boka som Anna ga læreren i går på skolen.)
- Fokus på sted: Es war in der Schule, wo Anna dem Lehrer das Buch gegeben hat. (Det var på skolen at Anna ga læreren boka.)
Vanlige feil og hvordan unngå dem
Feil 1 — Feil kasus på relativpronomenet
- Feil: Es ist der Mann, der ich gestern gesehen habe. (×)
- Rett: Es ist der Mann, den ich gestern gesehen habe. (✔)
Forklaring: Relativpronomenet må stå i akkusativ her fordi det er direkte objekt i relativsetningen.
Feil 2 — Feil ordstilling i relativsetningen
- Feil: Es ist das Buch, das habe ich gestern gelesen. (×)
- Rett: Es ist das Buch, das ich gestern gelesen habe. (✔)
Forklaring: I tysk kommer det finitte verbet sist i en underordnet setning.
Feil 3 — Bruke feil pronominalform i predikativ posisjon
- Feil: Es ist mich, der geholfen hat. (×)
- Mer naturlig/riktig: Ich war es, der geholfen hat. (✔)
Forklaring: Når du vil framheve et pronomen, brukes ofte formen "ich/er/sie" i kombinasjon med "es" i en annen stilling (f.eks. "Ich war es"). I praksis er det sikreste å bruke navneord eller «er/sie» framfor akkusativformen.
Feil 4 — Overbruk i muntlig språk
Cleft‑setninger kan høres stive eller høytidelige ut hvis du bruker dem for ofte i dagligtale. Mange ganger er enklere alternativer (fronting, fokuspartikler) mer naturlige i samtale.
Alternativer til «Es ist X, der...» og når de er bedre
1. Fronting (flytte ledd foran i setningen)
- Tysk: Den Kuchen habe ich gebacken. (Kaka har jeg bakt.) — mer naturlig i samtale for å gi fokus på kaka.
2. Fokuspartikler (gerade, ausgerechnet, eben, sogar osv.)
- Tysk: Ausgerechnet er hat das Versprechen gebrochen. (Akkurat han brøt løftet.) — gir sterk vekt på hvem.
3. "Nicht ... sondern ..." for kontrast
- Tysk: Nicht Peter, sondern Anna hat das Buch gekauft. (Ikke Peter, men Anna kjøpte boka.) — direkte kontrast, ofte klarere enn cleft.
4. Derjenige/diejenige/dasjenige
- Tysk: Derjenige, der das gemacht hat, bekommt eine Strafe. (Den som gjorde det, får straff.) — formelt og presist.
5. "Das ist ..." i identifiserende sammenheng
- Tysk: Das ist der Mann, der mir geholfen hat. (Det er mannen som hjalp meg.) — ofte brukt når man peker ut eller identifiserer noe.
Når du lærer: prøv alle variantene og legg merke til hva som høres naturlig ut i samtale versus formell/skriftlig tysk.
Om naturlighet og register (formelt vs. muntlig)
- Cleft‑setninger med "Es ist ... der/die/das" er helt korrekte, men de kan virke litt formelle eller "skriftlige" i noen sammenhenger.
- I muntlig tysk foretrekkes ofte enklere midler som å flytte ord (fronting), bruke fokuspartikler, eller korte identifikasjoner med "Das ist ..." eller "Er/Sie ist es, der...".
- I skrift (formelle tekster, aviser, essays) er cleft‑setninger vanlige når forfatteren vil styre oppmerksomheten.
Omfattende eksempeloversikt (sortert etter funksjon)
Subjekt/aktør (nominativ i relativsetningen)
- Es ist der Mann, der das Fenster geöffnet hat. — Det er mannen som åpnet vinduet.
- Es ist die Lehrerin, die uns geholfen hat. — Det er læreren som hjalp oss.
Direkte objekt (akkusativ i relativsetningen)
- Es ist der Kuchen, den ich gebacken habe. — Det er kaka jeg har bakt.
- Es ist das Buch, das sie gestern gekauft hat. — Det er boka som hun kjøpte i går.
Indirekte objekt (dativ i relativsetningen)
- Es ist mein Bruder, dem ich vertraue. — Det er broren min som jeg stoler på.
- Es ist die Frau, der ich das Geld gegeben habe. — Det er kvinnen som jeg ga pengene til.
Preposisjonsobjekt / preposisjonsfrase
- Es ist der Bus, auf den ich warte. — Det er bussen som jeg venter på.
- Es ist der Tisch, an dem wir sitzen. — Det er bordet der vi sitter.
Tid / sted (med "als" / "wo")
- Es war gestern, als die Nachricht kam. — Det var i går nyheten kom.
- Es war in Paris, wo sie sich kennengelernt haben. — Det var i Paris de møttes.
Eigedom/genitiv
- Es ist der Mann, dessen Hund verschwunden ist. — Det er mannen hvis hund er borte.
- Es ist die Firma, deren Produkte weltweit verkauft werden. — Det er firmaet hvis produkter selges over hele verden.
Kontrast / korreksjon
- Nicht der Vater, sondern die Mutter hat das Formular unterschrieben. — Es ist die Mutter, die das Formular unterschrieben hat. — Ikke faren, men moren signerte skjemaet.
Kort ordliste (glossar)
Cleft/Spaltensatz — Setningsmønster som fremhever ett ledd ved å dele setningen.
Relativsatz/Relativsetning — Den delen som beskriver det fremhevede leddet (starter ofte med der/die/das/den/dem osv.).
Relativpronomen — Ord som innleder relativsetningen og bøyes i kjønn, tall og kasus (der, die, das, den, dem, dessen, deren ...).
Expletiv "es" — Et tomt eller formelt subjekt (det er ikke refererende), som brukes i setninger som begynner med "Es ist...".
Avsluttende råd
- Bruk "Es ist X, der..." når du vil fremheve eller identifisere et ledd spesielt.
- Pass på kasus i relativsetningen og tysk verb‑siste‑rekkefølge.
- Varier med mer muntlige strategier (fronting, fokuspartikler) når du snakker — cleft‑setninger kan høres stive ut i hverdagsspråk.
Hvis du vil, kan jeg ta noen flere av dine tyske setninger og vise hvordan du kan omskrive dem med cleft‑konstruksjonen (eller med mer muntlige alternativer).