Litterære fortidsformer (Passé simple, Passé antérieur)
C1Introduksjon: Hva er litterære fortidsformer?
I fransk kalles passé simple og passé antérieur ofte for «litterære» eller «høystemte» fortidsformer. De brukes først og fremst i skriftlig, fortellende språk (romaner, historiske beretninger, kronikker) for å beskrive handlinger som er fullførte i fortiden. I daglig talespråk bruker man vanligvis passé composé og plus-que-parfait i stedet.
På norsk svarer passé simple vanligvis til preteritum (han gikk, hun kom), mens passé antérieur svarer til plusskvamperfekt (han hadde gått) når man oversetter et litterært fransktekstspråk til norsk.
- Passé simple: hovedtense i skriftlig, fortellende prosa for hendelser som skjer i rekkefølge.
- Exemple: «Il entra, regarda autour de lui et s'assit.» — «Han kom inn, så seg rundt og satte seg.»
- Passé antérieur: brukes for en handling som var avsluttet før en annen fortidshandling (ofte etter tidsord som «dès que», «aussitôt que», «après que»).
- Exemple: «Dès qu'il eut fermé la porte, la maison s'illumina.» — «Så snart han hadde lukket døren, ble huset opplyst.»
- I muntlig fransk enten brukes passé composé og plus-que-parfait i stedet for passé simple og passé antérieur. Passé simple forekommer sjelden muntlig, bortsett fra i høytidelige lesninger, anekdoter, eller ironisk stil.
- Avisoverskrifter kan bruke passé simple for korthet: «Le roi mourut».
- Passé simple: souvent accompagné par «soudain», «tout à coup», «alors», «à ce moment», «ensuite».
- Passé antérieur: typisk etter «dès que», «aussitôt que», «à peine… que», «après que», «lorsque» i litterære tekster.
- Exemple: «À peine eut-il parlé que la foule protesta.» — «Knapt hadde han talt før folkemengden protesterte.»
- Verb på -er (f.eks. parler)
- je parlai, tu parlas, il/elle parla, nous parlâmes, vous parlâtes, ils/elles parlèrent
- Exemple: «Il parla pendant une heure.» — «Han talte i en time.»
- Verb på -ir (2. gruppe, f.eks. finir)
- je finis, tu finis, il/elle finit, nous finîmes, vous finîtes, ils/elles finirent
- Exemple: «Nous finîmes le travail tard.» — «Vi gjorde ferdig arbeidet sent.»
- Verb på -re (f.eks. attendre)
- j'attendis, tu attendis, il/elle attendit, nous attendîmes, vous attendîtes, ils/elles attendirent
- Exemple: «Ils attendirent le train.» — «De ventet på toget.»
Merk: Endelsene for 1. og 2. person flertall (nous/vous) får ofte en akutt eller cirkumfleks (â, î) i skrift: parlâmes, finîmes, attendîmes.
- For å bevare lyd må enkelte verb ha en bokstavendring: «nous mangeâmes» (ikke *mangâmes), «nous commençâmes» (med ç for å beholde «s»-lyden foran a).
- Exemple: «Nous mangeâmes à midi.» — «Vi spiste ved middagstid.»
- être: je fus, tu fus, il fut, nous fûmes, vous fûtes, ils furent
- Exemple: «Il fut roi pendant dix ans.» — «Han var konge i ti år.»
- avoir: j'eus, tu eus, il eut, nous eûmes, vous eûtes, ils eurent
- Exemple: «Elle eut peur et s'enfuit.» — «Hun ble redd og stakk av.»
- faire: je fis, tu fis, il fit, nous fîmes, vous fîtes, ils firent
- Exemple: «Il fit un discours.» — «Han holdt en tale.»
- dire: je dis, tu dis, il dit, nous dîmes, vous dîtes, ils dirent
- Exemple: «Il dit la vérité.» — «Han sa sannheten.»
- venir: je vins, tu vins, il vint, nous vînmes, vous vîntes, ils vinrent
- Exemple: «Elle vint le lendemain.» — «Hun kom neste dag.»
- voir: je vis, tu vis, il vit, nous vîmes, vous vîtes, ils virent
- Exemple: «Je vis la maison.» — «Jeg så huset.»
- prendre: je pris, tu pris, il prit, nous prîmes, vous prîtes, ils prirent
- Exemple: «Il prit le train.» — «Han tok toget.»
- mettre: je mis, tu mis, il mit, nous mîmes, vous mîtes, ils mirent
- Exemple: «Il mit la table.» — «Han dekket bordet.»
- pouvoir: je pus, tu pus, il put, nous pûmes, vous pûtes, ils purent
- Exemple: «Il put intervenir.» — «Han kunne gripe inn.»
- savoir: je sus, tu sus, il sut, nous sûmes, vous sûtes, ils surent
- Exemple: «Il sut la nouvelle.» — «Han fikk vite nyheten.»
- boire: je bus, tu bus, il but, nous bûmes, vous bûtes, ils burent
- Exemple: «Ils burent un verre.» — «De drakk et glass.»
- lire: je lus, tu lus, il lut, nous lûmes, vous lûtes, ils lurent
- Exemple: «Elle lut la lettre.» — «Hun leste brevet.»
- écrire: j'écrivis, tu écrivis, il écrivit, nous écrivîmes, vous écrivîtes, ils écrivirent
- Exemple: «Il écrivit une lettre.» — «Han skrev et brev.»
Tips: Det er bedre å lære de vanligste uregelmessige formene (être, avoir, faire, dire, venir, voir, prendre, mettre, pouvoir, savoir, lire, écrire, boire) enn å prøve å finne regler for alle.
Passé antérieur er et sammensatt (compound) tid: man bruker passé simple av hjelpeverbet (avoir eller être) + partisippperfektum (participe passé).
- Avoir-verb: subject + (passé simple av avoir) + participe passé
- Exemple: «Lorsqu'il eut terminé, il partit.» — «Da han hadde avsluttet, dro han.»
- Full form: «il eut terminé» (eut = passé simple av avoir)
- Être-verb (bevegelsesverb, refleksive verb): subject + (passé simple av être) + participe passé (avtalen følger vanlige regler for être)
- Exemple: «Aussitôt qu'elle fut arrivée, la fête commença.» — «Så snart hun var kommet, begynte festen.»
- Med être som hjelpeverb: partisippet bøyes (kjønn og tall) etter subjektet.
- Exemple: «Elles furent parties avant l'aube.» — «De dro før daggry.»
- Med avoir som hjelpeverb: partisippet avtaler seg med et direkte objekt som står foran verbet.
- Exemple: «Les lettres qu'il eut écrites furent retrouvées.» — «Brevene han hadde skrevet ble funnet.»
- Når direkte objekt er et pronomen foran auxiliar: «Il les eut vues.» — partisippet får feminin/flertall-endelse om objektet krever det.
- Objektpronomen plasseres normalt foran hjelpeverbet i passé antérieur:
- «Aussitôt qu'il l'eut vue, il s'enfuit.» — «Så snart han hadde sett henne, stakk han av.»
- Betydningsmessig dekker de ofte samme tid (avsluttet fortid). Forskjellen er register og stil:
- Passé composé (j'ai fait) = vanlig i talespråk og i mange typer tekst.
- Passé simple (je fis) = litterært, historisk, fortellende i skrift.
- Exemple (samme handling i to stilarter):
- «Il est arrivé.» (passé composé) — «Han har kommet / han ankom.»
- «Il arriva.» (passé simple) — «Han ankom.» (mer fortellende/litterært)
- Begge uttrykker at noe skjedde før en annen handling i fortiden:
- Litterært: passé antérieur + passé simple («Dès qu'il eut fini, il partit.»)
- Modernt/muntlig: plus-que-parfait + passé composé/preteritum («Dès qu'il avait fini, il est parti.» eller «... il partit.»)
- I moderne skrift brukes plus-que-parfait i stedet for passé antérieur i mindre formelle tekster.
- Imparfait beskriver vaner, bakgrunn, pågående handlinger: «Il lisait» (han leste / var i ferd med å lese).
- Passé simple beskriver avgrensede hendelser: «Il lut le livre en une journée.» (han leste boken på én dag).
- Exemple: «Il lisait quand la pluie commença.» (imparfait + passé simple)
- Feil: bruke passé simple i normal talespråk. I samtale bruker du passé composé eller imparfait/plus-que-parfait.
- Riktig i talespråk: «Il est parti.» ikke «Il partit.» (med mindre du etterligner en fortelling).
- Passé antérieur er i stor grad erstattet av plus-que-parfait i moderne språk utenfor litteraturen.
- Lær å kjenne konteksten: dersom teksten er litterær, ventes passé antérieur; i vanlig tekst, bruk plus-que-parfait.
- Husk reglene for avtale med être og med direkte objekt foran hjelpeverbet ved avoir.
- «Les lettres qu'il eut écrites» (eksempel på partisipp som avtaler seg med les lettres som står foran).
- Glem ikke å sette cedille ved c i «commençâmes» eller legge inn e i «mangeâmes» for å bevare uttalen.
- «Il marcha jusqu'à la rivière.» — «Han gikk bort til elven.»
- «Elle ouvrit la lettre et lut la première ligne.» — «Hun åpnet brevet og leste den første linjen.»
- «Nous finîmes avant la tombée de la nuit.» — «Vi ble ferdige før nattefallet.»
- «Aussitôt qu'il eut posé la tasse, le vase se brisa.» — «Så snart han hadde satt koppen fra seg, knakk vasen.»
- «Après qu'elle eut prononcé ces mots, la salle se tut.» — «Etter at hun hadde uttalt disse ordene, ble rommet stille.»
- Français: «Le chevalier entra dans la salle, regarda autour de lui et s'approcha du trône. Dès qu'il eut posé la main sur l'accoudoir, la vieille femme se leva et parla. Elle lui confia le secret, puis disparut sans un bruit.»
- Norsk oversettelse: «Ridderen kom inn i salen, så seg rundt og nærmet seg tronen. Så snart han hadde lagt hånden på armlenet, reiste den gamle kvinnen seg og talte. Hun betrodde ham hemmeligheten, og forsvant så uten en lyd.»
- «À peine eut-il franchi la porte que la sirène retentit.» — «Knapt hadde han passert døren før sirenen lød.»
- Merk inversjonen (eut-il) etter «à peine», «à peine eut-il…» — det er vanlig i høystemt stil.
- Hjelpeverb (avoir / être) som brukes i sammensatte tider.
- Perfektum partisipp (f.eks. «parlé», «fini», «arrivé») som kombineres med auxiliar i sammensatte tider.
- En fortidsform som beskriver varighet, vane eller bakgrunn («il lisait»).
- En sammensatt fortid som uttrykker «før-fortid» i moderne/fr.tale: imparfait av hjelpeverbet + participe passé («il avait fini» = han hadde fullført).
- Regler for å gjøre partisippet samsvarende i kjønn/tall med subjektet (for être) eller med direkte objekt som står foran verbet (for avoir).
- Les tekster: For å gjenkjenne passé simple og passé antérieur, les klassisk litteratur (Balzac, Hugo, Dumas) eller moderne romaner med fortellende stil.
- Oversett aktivt: Når du møter passé simple, prøv å oversette til norsk preteritum; når du møter passé antérieur, oversett til «hadde + verb». Dette hjelper deg å forstå rekkefølgen av hendelser.
- Lær mønstrene: Start med regelmessige endingene og de vanligste uregelmessige verbene (être, avoir, faire, dire, venir, voir, prendre, pouvoir, etc.).
- Vær oppmerksom på sammenheng: om teksten er muntlig eller litterær avgjør hvilke tider som er naturlige.
- «Il entra, alluma sa pipe et se mit à rêver.» — «Han kom inn, tente pipen sin og begynte å drømme.»
- «Elle écrivit la lettre; quand elle eut fini, elle la plia et la posta.» — «Hun skrev brevet; da hun hadde ferdiggjort det, brettet hun det og sendte det i posten.»
- «Nous mîmes la table, et lorsque les invités arrivèrent, tout fut prêt.» — «Vi dekket bordet, og da gjestene ankom, var alt klart.»
- Passé simple og passé antérieur er først og fremst litterære fortidsformer i fransk.
- Passé simple = énl-ords fortid brukt i fortellinger; passé antérieur = sammensatt før-fortid som brukes sammen med passé simple.
- I muntlig fransk bruker man oftere passé composé og plus-que-parfait i stedet.
- Lær regelmessige endinger, vanlige uregelmessige stammer og reglene for avtale med être/avoir.
Lykke til med lesing og identifisering av disse tidene i franske tekster!