Litterære subjunktivformer (imparfait du subjonctif)

C1

Hva er imparfait du subjonctif?

Imparfait du subjonctif er en litterær form av subjunktiv (konjunktiv) i fransk. På norsk kan du kalle den «litterær konjunktiv» eller «subjunktiv i imperfektum». Den uttrykker subjektivitet (ønsker, frykt, nødvendighet, tvil, følelser osv.) i fortid eller i en litterær fortellermåte. I moderne talespråk og daglig skrift erstattes den ofte av subjonctif présent eller andre tidsformer, men i litteratur, juridiske tekster og i eldre stil fungerer den fortsatt.

Når bruker man litterær konjunktiv (imparfait du subjonctif)?

Bruksområder i litteratur og formelt språk
  • Når du gjengir ønsker, krav, frykt eller tvil i fortid innen en formell eller litterær tekst.
  • I historisk eller høytidelig fortellerstil (romaner fra 1800-tallet, dramatikk, juridiske tekster).

Eksempler (fransk → norsk):
- «Il fallait qu'il vînt.» → «Det var nødvendig at han kom.» (litterært)
Moderne variant: «Il fallait qu'il vienne.»
- «Bien qu'elle fût malade, elle continua.» → «Selv om hun var syk, fortsatte hun.»

Sammenheng med tidsforhold
Imparfait du subjonctif brukes ofte når hovedsetningen står i en fortidsform og underordnede handlinger må uttrykkes som subjektive eller hypotetiske i samme fortidsregister.

Eksempler:
- «Je souhaitais qu'il prît la parole.» → «Jeg ønsket at han skulle ta ordet.»
- «Avant qu'il n'arrivât, nous étions partis.» → «Før han kom, hadde vi dratt.» (litterært)

Konjunksjoner og uttrykk der formen kan forekomme
Vanlige uttrykk som kan følges av subjonctiv (og i litterær stil av imparfait du subjonctif):
  • il fallait que / je voulais que / je souhaitais que
  • bien que / quoique
  • avant que
  • pour que / afin que
  • à moins que / sans que / jusqu'à ce que

Eksempel: «Je craignais qu'il ne réussît.» → «Jeg fryktet at han ikke skulle lykkes.»

Hvordan dannes imparfait du subjonctif?

Generell regel (stepp for stepp)
1. Finn 3. person flertall (ils/elles) i passé simple (den litterære fortidsformen): f.eks. ils parlèrent, ils finirent, ils prirent. 2. Fjern endelsen "-ent" fra denne formen for å få stammen (radicalen). 3. Legg til subjunktiv-imparfait-endelsene: je -sse, tu -sses, il/elle -^t, nous -ssions, vous -ssiez, ils -ssent.

Merk: I 3. person entallsform settes ofte en cirkumfleks (â, î, û) over vokalen: parlât, finît, prît, fût, eût osv.

Endelser (oversikt):
- je: -sse
- tu: -sses
- il/elle/on: -ît / -ât / -ût (skrives med cirkumfleks i mange verb)
- nous: -ssions
- vous: -ssiez
- ils/elles: -ssent

Eksempler med regelmessige verb
Parler (1. gruppe, -er):
  • que je parlasse (jeg)
  • que tu parlasses (du)
  • qu'il parlât (han)
  • que nous parlassions (vi)
  • que vous parlassiez (dere)
  • qu'ils parlassent (de)

Finir (2. gruppe, -ir):
- que je finisse
- que tu finisses
- qu'il finît
- que nous finissions
- que vous finissiez
- qu'ils finissent

Prendre (uvregelmessig i stamme, likevel mønster):
- que je prisse
- que tu prisses
- qu'il prît
- que nous prissions
- que vous prissiez
- qu'ils prissent

Orthografi og aksenter
  • Den synlige forskjellen mellom passé simple (indikativ) og imparfait du subjonctif ligger ofte i aksentene: «il vint» (passé simple: «han kom») vs «qu'il vînt» (imparfait du subjonctif: «at han skulle komme»). Aksenten hjelper å skille formene i skrift.
  • Enkelte verb får en endret vokallyd i stammen når man danner formen. Følg eksemplene når du lærer spesifikke verb.

Uregelmessige verb (vanlige unntak)

Viktige uregelmessige former du bør kunne
Her er noen ofte brukte uregelmessige verb med imparfait du subjonctif (alle personer), pluss et eksempel i setning:

Être (å være):
- que je fusse
- que tu fusses
- qu'il fût
- que nous fussions
- que vous fussiez
- qu'ils fussent
Eksempel: «Bien qu'il fût malade, il se rendit au tribunal.» → «Selv om han var syk, møtte han i retten.»

Avoir (å ha):
- que j'eusse
- que tu eusses
- qu'il eût
- que nous eussions
- que vous eussiez
- qu'ils eussent
Eksempel: «Il était essentiel qu'elle eût les documents.» → «Det var viktig at hun hadde dokumentene.»

Faire (å gjøre):
- que je fisse
- que tu fisses
- qu'il fît
- que nous fissions
- que vous fissiez
- qu'ils fussent / qu'ils fisssent (fisse er korrekt)
Eksempel: «On exigeait qu'il fît ses preuves.» → «Man krevde at han skulle vise seg.»

Dire (å si):
- que je disse
- que tu disses
- qu'il dît
- que nous dissions
- que vous dissiez
- qu'ils dissent
Eksempel: «Ils ordonnaient qu'il dît la vérité.» → «De krevde at han skulle si sannheten.»

Pouvoir (å kunne):
- que je pusse
- que tu pusses
- qu'il pût
- que nous pussions
- que vous pussiez
- qu'ils pussent
Eksempel: «Il espérait que nous pussions partir à l'aube.» → «Han håpet vi kunne dra ved daggry.»

Savoir (å vite / å kunne):
- que je susse
- que tu susses
- qu'il sût
- que nous sussions
- que vous sussiez
- qu'ils sussent
Eksempel: «Je craignais qu'il ne sût la réponse.» → «Jeg fryktet at han ikke kunne svare.»

Voir (å se):
- que je visse
- que tu visses
- qu'il vît
- que nous vissions
- que vous vissiez
- qu'ils vissent
Eksempel: «Il souhaitait qu'elle visse l'océan.» → «Han ønsket at hun skulle se havet.»

Prendre (å ta):
- que je prisse
- que tu prisses
- qu'il prît
- que nous prissions
- que vous prissiez
- qu'ils prissent
Eksempel: «Nous voulions qu'il prît la bonne décision.» → «Vi ønsket at han skulle ta den rette beslutningen.»

Venir (å komme):
- que je vinsse
- que tu vinsses
- qu'il vînt
- que nous vinssions
- que vous vinssiez
- qu'ils vinssent
Eksempel: «Il fallait qu'il vînt à la cérémonie.» → «Det var nødvendig at han kom til seremonien.»

Sammenligning med andre subjunktivformer

Subjonctif présent vs imparfait du subjonctif
  • Subjonctif présent brukes i dagligtale og i moderne skrift for samme typer subjektivitet: «Je voulais qu'il vienne.» (modern) vs «Je voulais qu'il vînt.» (litterært).

Par-eksempler:
- «Je crains qu'il ne réussisse.» → «Jeg frykter at han ikke vil lykkes.» (subjonctif présent)
- «Je craignais qu'il ne réussît.» → «Jeg fryktet at han ikke skulle lykkes.» (imparfait du subjonctif, litterært)

Subjonctif passé / plus-que-parfait du subjonctif
  • Subjonctif passé (le subjonctif passé) danner du med subjonctif présent av hjelpeverbet (avoir/être) + partisipp: «que j'aie parlé», «que nous soyons partis».
  • Plus-que-parfait du subjonctif danner du ved å bruke imparfait du subjonctif av hjelpeverbet + partisipp: «que j'eusse parlé», «que nous fussions partis» (særdeles litterært).

Eksempel for kontrast:
- Moderne: «Je pensais qu'il avait fini.» / «Je pensais qu'il ait fini.» (ikke korrekt i mange tilfeller)
- Litterært: «Je pensais qu'il eût fini.» → Her er «eût» hjelpeverbet i imparfait du subjonctif, svært formelt.

Vanlige feil og tips

Feil å unngå
  • Bruke imparfait du subjonctif i muntlig, uformell fransk: folk sier og skriver vanligvis subjonctif présent i stedet («Il fallait qu'il vienne»).
  • Forveksle passé simple og imparfait du subjonctif på grunn av lik skrift: «il vint» (passé simple) ≠ «qu'il vînt» (imparfait du subjonctif).
  • Bruke "si" + imparfait du subjonctif i moderne fransk: i dagligtale sier man «si j'étais riche», ikke «si je fusse riche» (som er litterært/arkaisk).
Tips for å forstå og lese tekst med denne formen
  • Når du møter former som parlât, prît, vînt, fût osv., er det et sikkert tegn på imparfait du subjonctif (eller at teksten er litterær/arkaisk).
  • I moderne oversettelse eller muntlig gjengivelse kan du ofte bytte til subjonctif présent eller en perifrastisk norsk løsning («ville/skulle») uten å miste meningen.
  • Lær først et par typiske uregelmessige verb (être, avoir, faire, pouvoir, venir, prendre, savoir, voir, dire). De dukker ofte opp i litteraturen.
Kort ordliste
  • Subjonctif / subjunktiv: Modus som uttrykker subjektivitet (ønsker, tvil, følelser).
  • Imparfait du subjonctif: Litterær fortidsform av subjonctif.
  • Passé simple: Litterær markør for fortid (ofte brukt i fortellinger).
  • Radical/stamme: Den delen av verbet du legger endelser til.
  • Endelser: De små sufiksene (-sse, -sses, -ât osv.) som markerer person og tid.
Oppsummering
  • Imparfait du subjonctif er en litterær/subjektiv fortidsform i fransk.
  • Den dannes fra 3. pers. flertall passé simple + endelsene -sse, -sses, -^t, -ssions, -ssiez, -ssent.
  • Formen brukes sjelden i dagligtale; lær den først for å kunne lese litteratur, juridisk språk og eldre tekster.

Lykke til! Når du leser fransk litteratur, se etter «-ât», «-ît», «-ût» som tegn på imparfait du subjonctif — konteksten viser deg ofte hvorfor forfatteren valgte denne høystemte formen.

Subscribe for evidence based language learning insights.

Lingua Fortis
Copyright © 2025 Lingua Fortis | Made in New York