Presens: regelrette -IR- og -RE-verb
A1Presens: regelrette -IR- og -RE-verb i fransk
Eksempler (fransk — norsk):
Je finis mes devoirs. — Jeg gjør leksene mine ferdig.
J'attends le bus. — Jeg venter på bussen.
Nous vendons notre voiture. — Vi selger bilen vår.
- Handling som skjer nå: Je finis mes devoirs maintenant. — Jeg holder på å gjøre leksene nå.
- Vaner: Il choisit toujours le même café. — Han velger alltid samme kafé.
- Generelle sannheter: L'eau bout à 100°C. — Vann koker ved 100°C.
- Nær fremtid/sak planlagt: Nous partons demain. — Vi drar i morgen. (Merk: verbet kan være uregelmessig, men presens brukes ofte for planlagt framtid.)
- Handling startet i fortiden og som fortsatt pågår (med depuis): J'attends depuis une heure. — Jeg har ventet i én time.
Hvordan danner jeg presens for regelrette -IR-verb (finir-type)?
- Ta infinitiven: finir
- Fjern -ir → stammen: fin-
- Legg til disse endelsene: -is, -is, -it, -issons, -issez, -issent
Bøyning av finir (å fullføre / å bli ferdig):
je finis — jeg fullfører / jeg blir ferdig
tu finis — du fullfører
il/elle/on finit — han/hun/man fullfører
nous finissons — vi fullfører
vous finissez — dere / De fullfører
ils/elles finissent — de fullfører
Eksempler i setninger:
Je finis mes devoirs maintenant. — Jeg gjør leksene mine ferdig nå.
Tu choisis un film. — Du velger en film.
Il finit son repas. — Han spiser ferdig måltidet sitt.
Nous finissons à dix-huit heures. — Vi er ferdige klokka 18.
Vous finissez toujours tôt. — Dere blir alltid ferdige tidlig.
Elles finissent le projet ensemble. — De (kvinnelig) fullfører prosjektet sammen.
Negasjon
Je ne finis pas mes devoirs. — Jeg blir ikke ferdig med leksene mine.
Spørsmål
Finis-tu maintenant ? — Blir du ferdig nå?
Est-ce que tu finis ? — Er du ferdig?
- Mange regelrette -ir-verb danner presens og flertallsformer med «-iss-» (nous finissons, ils finissent).
- Presens partisipp (gérondif) slutter i -issant for 2. gruppe: finissant (å bli ferdig / i ferd med å bli ferdig).
- Perfektum partisipp (participe passé) ender ofte på -i: fini.
Vanlige feil og unntak
- Ikke alle verb som ender på -ir i infinitiv er regelrette. Eksempel: partir (å dra) er UREGELRETT: je pars, tu pars, il part, nous partons (ingen -iss-).
- Noen -ir-verb bøyes som -er-verb (åpne-/tilbud-typen): ouvrir → j'ouvre, nous ouvrons.
Sammenligning (finir vs partir):
Finir: je finis, nous finissons (regelrett -ir)
Partir: je pars, nous partons (uregelrett -ir)
Vanlige regelrette -ir-verb: finir, choisir, grandir, obéir (à), réussir (à), remplir, réfléchir, rougir, grossir, maigrir.
Uregelmessige eksempler å passe seg for: partir, sortir, dormir, ouvrir, offrir (disse følger andre mønstre).
Hvordan danner jeg presens for regelrette -RE-verb?
- Ta infinitiven: attendre
- Fjern -re → stammen: attend-
- Legg til endelsene: -s, -s, -(ingen ending), -ons, -ez, -ent
Bøyning av attendre (å vente):
je (j') attends — jeg venter
tu attends — du venter
il/elle/on attend — han/hun/man venter
nous attendons — vi venter
vous attendez — dere / De venter
ils/elles attendent — de venter
Eksempler i setninger:
J'attends le bus. — Jeg venter på bussen.
Tu attends ta soeur. — Du venter på søsteren din.
Il attend depuis une heure. — Han har ventet i en time.
Nous attendons ici. — Vi venter her.
Vous attendez le train ? — Venter dere på toget?
Ils attendent le résultat. — De venter på resultatet.
Negasjon
Je n'attends pas longtemps. — Jeg venter ikke lenge.
Elisjon
Ettersom «je» slipper før vokaler, sier vi «j'attends» (ikke *je attends).
- Mange lærere ser at elever ofte legger til en ending i 3. person entall (f.eks. *il attends) — det stemmer ikke. 3. person entall har ingen skriftlig ending for regelrette -re: il attend.
- Vær varsom: flere viktige -re-verb er uregelmessige (prendre, mettre, lire, dire, écrire). Disse følger egne mønstre.
Vanlige regelrette -re-verb: attendre, vendre, perdre, descendre, entendre, répondre, rendre, perdre.
Sammenligning og nyttige tips
- -ER-verb (1. gruppe) bruker endelser: -e, -es, -e, -ons, -ez, -ent (eks. parler: je parle, nous parlons).
- Regelrette -IR-verb (2. gruppe) bruker: -is, -is, -it, -issons, -issez, -issent (finir).
- Regelrette -RE-verb bruker: -s, -s, -, -ons, -ez, -ent (attendre).
Hurtigtest for regelrette -ir-verb (2. gruppe)
- Lag presens partisipp: ender det på -issant (finissant)? Da er det sannsynligvis regelrett -ir.
- Sjekk nous-formen: contains -issons.
Uttale vs skrift
- Mange endelser uttales ikke. For eksempel uttales je finis, tu finis og il finit på samme måte: [fini]. Men skriftlig må du bruke riktig ending.
- For -re-verb uttales ofte «s»-endelsene likt som ingen ending (j'attends / il attend kan høres like ut). Derfor er ortografi viktig.
Negasjon og spørsmål (kort)
- Negasjon: Je ne finis pas. / Je n'attends pas.
- Spørsmål: Est-ce que tu choisis ? / Finis-tu ? / Attends-tu ?
Rask referanse: bøyningseksempler (tabellformat linje for linje)
Finir (regelrett -ir):
je finis — jeg fullfører
tu finis — du fullfører
il/elle/on finit — han/hun/man fullfører
nous finissons — vi fullfører
vous finissez — dere/De fullfører
ils/elles finissent — de fullfører
Attendre (regelrett -re):
j'attends — jeg venter
tu attends — du venter
il/elle/on attend — han/hun/man venter
nous attendons — vi venter
vous attendez — dere/De venter
ils/elles attendent — de venter
- Antar at alle -ir-verb er regelrette (feil). Sjekk nous-formen eller partisippet.
- Skriver *il attends eller *il finiss (feil ending i 3. person sing.).
- Forveksler presens med futur simple: «je finis» ≠ «je finirai» (jeg fullfører nå vs jeg vil fullføre).
- Stol på uttale alene: flere personer kan høres likt i muntlig fransk, men skal skrives forskjellig.
- Infinitiv: verbets grunnform (finir, attendre).
- Stamme: det du får når du fjerner infinitiv-endelsen (fin-, attend-).
- Endelse: delen du legger til stammen i presens (-is, -s, -issons osv.).
- Regelrette verb: verb som følger et fast mønster i bøyningen.
- Participe présent (presens partisipp): finir → finissant.
- Participe passé (perfektum partisipp): finir → fini; attendre → attendu.
- Lær de vanligste verbene: øvelse med både regelrette og uregelmessige hjelper deg å kjenne mønstre.
- Sjekk alltid nous-formen eller partisippet for å se om et -ir-verb er regelrett (-issons / -issant).
- Skriv alltid de riktige endingene, selv om uttalen er lik for flere personer.
Lykke til! Øv på å gjenkjenne verbgruppene, og bruk de konjugerte formene i setninger — det hjelper mest for å huske mønstrene.