Refleksive verb i passé composé
A2Refleksive verb i passé composé
Refleksive verb (fransk: verbes pronominaux) i passé composé brukes når handlingen er fullført i fortiden og subjektet gjør noe med seg selv eller hverandre. Denne artikkelen forklarer hva disse verbene er, hvordan man danner passé composé, reglene for samsvar (agreement) av partisippet, vanlige unntak og mange konkrete eksempler.
Hva er refleksive (pronominale) verb?
Refleksive verb er verb som brukes med et refleksivt pronomen (me, te, se, nous, vous, se) foran verbet. De kan vise at subjektet gjør noe med seg selv (refleksivt) eller at handlingen går begge veier (gjensidig/reciprocal), eller være idiomatiske uttrykk.
Eksempler (fransk – norsk):
- se laver – å vaske seg
- se réveiller – å våkne
- s'appeler – å hete
- se souvenir (de) – å huske
- se parler – å snakke med hverandre
Når bruker man passé composé med refleksive verb?
Passé composé brukes for fullførte handlinger i fortid (én gang eller en serie hendelser). Når et refleksivt verb beskriver en avsluttet handling i fortiden, bruker man passé composé.
Eksempel:
- Je me suis réveillé ce matin. (Jeg våknet i morges.)
- Nous nous sommes rencontrés hier. (Vi møttes i går.)
Hvordan dannes passé composé med refleksive verb?
Formel: subjekt + refleksivt pronomen + hjelpeverb (être i presens) + partisipp passé
Personlig form ved être (présent) + eksempel:
- Je me suis + particip (Je me suis levé / levée) – Jeg stod opp
- Tu t'es + particip (Tu t'es lavé / lavée) – Du vasket deg
- Il/Elle/On s'est + particip (Il s'est lavé) – Han vasket seg
- Nous nous sommes + particip (Nous nous sommes préparés) – Vi gjorde oss klare
- Vous vous êtes + particip (Vous vous êtes habillés) – Dere/De kledde dere/De
- Ils/Elles se sont + particip (Ils se sont amusés / Elles se sont amusées) – De moret seg
Negasjon:
Plasser ne ... pas rundt hjelpeverbet og refleksivpronomenet før être: Je ne me suis pas réveillé(e).
Eksempel:
- Elle ne s'est pas réveillée. (Hun våknet ikke.)
Spørsmål (inversjon):
Refleksivpronomen følger samme mønster: S'est-elle réveillée ? (Våknet hun?)
Regel for samsvar (agreement) av partisippet
Hovedregel:
Partisippet av et refleksivt verb avtales (legger til -e, -s, -es) med subjektets kjønn og tall når det refleksive pronomenet fungerer som direkte objekt. Hvis pronomenet er indirekte (handlingen utføres "for/til" noen), skjer det ingen avtale.
Enkle forklaringer og tester:
- Spør «hvem/hva?» etter verbet. Svarer du "seg selv" uten annet direkte objekt, er pronomenet direkte → partisippet avtaler med subjektet.
- Prøv å erstatte det refleksive pronomenet med le/la/les (direkte objekt) eller lui/leur (indirekte). Hvis le/la/les gir mening, er det direkte objekt.
Eksempler som viser regelen:
- Elle s'est lavée. (Hun vasket seg.)
→ "s'" = direkte objekt (hun vasket seg selv). Partisippet får -e: lavée.
- Elle s'est lavé les mains. (Hun vasket hendene sine.)
→ "les mains" er direkte objekt etter verbet; pronomenet refererer indirekte (hun vasket hendene på seg selv). Ingen avtale: lavé.
- Ils se sont regardés. (De så på hverandre.)
→ "se" = direkte objekt (de så hverandre). Avtale: regardés.
- Ils se sont parlé. (De snakket med hverandre.)
→ "parler" krever vanligvis "à" (parler à): pronomenet er indirekte. Ingen avtale: parlé.
Når et direkte objekt står foran partisippet (foran hjelpeverbet):
Hvis et direkte objekt (som et relativt pronomen «que» eller et direkte objektpronomen le/la/les) står foran verbfrasen, må partisippet avtale med dette objektet.
Eksempler:
- La robe que je me suis achetée est jolie. (Kjolen som jeg kjøpte til meg selv, er pen.)
→ "la robe" (feminin entall) står foran; partisippet blir achetée.
- Les photos que nous nous sommes prises sont floues. (Bildene vi tok av oss selv er uklare.)
→ partisippet prises avtaler med les photos (fem. pl.).
- Les lettres qu'ils se sont écrites étaient longues. (Brevene de skrev til hverandre var lange.)
→ selv om "se" er indirekte i noen konstruksjoner, er "les lettres" et direkte objekt foran verbet, så partisippet écrites avtaler.
Spesielle konstruksjoner og unntak
- Alle pronominale verb dannes i sammensatte tider med être som hjelpeverb: je me suis..., nous nous sommes... (det gjelder de pronominale formene.)
- Se faire + infinitiv (kausativ konstruksjon):
Når man bruker se faire + infinitiv (få noe gjort), forblir fait ofte uendret (ingen avtale).
Eksempel: Elle s'est fait couper les cheveux chez le coiffeur. (Hun fikk klippet håret hos frisøren.)
Forklaring: handlingen utføres av en annen (frisøren), så fait blir stående uforandret i denne konstruksjonen.
- Verb som kan bruke både avoir og être i ikke-pronominal form:
Noen verb (f.eks. passer) bruker parfois être når de er intransitive og avoir når de er transitive. Pronominale former bruker être: Ça s'est bien passé. (Det gikk bra.)
Vanlige feil å unngå
- Å glemme å bruke hjelpeverbet être: feil: *Je me ai lavé. Riktig: Je me suis lavé.
- Å gjøre avtale når pronomenet er indirekte: feil: *Ils se sont parlés. Riktig: Ils se sont parlé.
- Å ikke gjøre avtale når direkte objektet står foran verbet: feil: *La robe que je me suis acheté. Riktig: La robe que je me suis achetée.
- Å glemme kjønn og tall: husk je me suis levé/levée, nous nous sommes préparés/preparées avhengig av gruppens sammensetning.
Rikholdig eksempelsamling
Enkle dannings-eksempler:
- Je me suis réveillé ce matin. (Jeg våknet i morges.)
- Tu t'es levé tôt. (Du sto opp tidlig.)
- Il s'est lavé. (Han vasket seg.)
- Elle s'est lavée. (Hun vasket seg.)
- Nous nous sommes préparés. (Vi gjorde oss klare.)
- Vous vous êtes habillés. (Dere kledde dere.)
- Elles se sont amusées. (De (jenter) hadde det gøy.)
Negasjon og spørsmål:
- Je ne me suis pas rasé aujourd'hui. (Jeg har ikke barbert meg i dag.)
- S'est-elle déjà couchée ? (La hun seg allerede?)
- Ne vous êtes-vous pas trompés ? (Tok dere ikke feil?)
Direkte objekt (partisippet avtaler):
- Elle s'est blessée. (Hun skadet seg.) – partisippet får -e.
- Nous nous sommes regardés dans la glace. (Vi så oss i speilet.) – partisippet får -s.
Indirekte objekt (ingen avtale):
- Ils se sont parlé pendant des heures. (De snakket med hverandre i flere timer.) – ingen -s
- Elles se sont téléphoné hier. (De ringte hverandre i går.) – ingen -s
- Ils se sont écrit des lettres. (De skrev brev til hverandre.) – ingen -s
Direkte objekt etter verbet (ingen avtale):
- Elle s'est lavé les mains. (Hun vasket hendene sine.) – ingen -e
- Il s'est cassé la jambe. (Han brakk beinet sitt.) – ingen -e
Direkte objekt foran verbet (avtale med objektet):
- La robe que je me suis achetée était chère. (Kjolen jeg kjøpte til meg selv var dyr.) – achetée (fem. sing.)
- Les photos que nous nous sommes prises sont floues. (Bildene vi tok av oss selv er uklare.) – prises (fem. pl.)
- Les lettres qu'ils se sont écrites étaient longues. (Brevene de skrev til hverandre var lange.) – écrites (fem. pl.)
Se faire + infinitiv (ingen avtale på "fait"):
- Elle s'est fait couper les cheveux. (Hun fikk klippet håret.)
- Ils se sont fait aider par un ami. (De fikk hjelp av en venn.)
Kort glossar
- Partisipp passé (participe passé): partisippet av verbet, f.eks. lavé, fini, pris.
- Hjelpeverb (auxiliaire): être eller avoir brukt til å danne passé composé.
- Direkte objekt (objet direct / COD): svarer på «hva?» eller «hvem?» etter verbet.
- Indirekte objekt (objet indirect / COI): krever en preposisjon (ofte à eller de) og svarer på «til hvem?» eller «for hvem?».
- Pronominalt / refleksivt verb: verb med seg/me/te/nous/vous/se foran.
Oppsummering: I passé composé danner man refleksive verb med être og partisippet må ofte avtale med subjektet — men bare når det refleksive pronomenet fungerer som direkte objekt (eller når et direkte objekt står foran verbet). Lær å teste om pronomenet er direkte eller indirekte (le/la/les vs lui/leur), og øv på vanlige verb og uttrykk. Med praksis blir reglene intuitive.