Å uttrykke at man liker med 'piacere' på italiensk

Å uttrykke at man liker (med 'piacere')

Piacere på italiensk betyr bokstavelig «å behage» eller «å være behagelig for». Når du sier «Mi piace la pizza», betyr det ordrett «Pizza behager meg», men oversettes naturlig til norsk som «Jeg liker pizza». Dette er grunnideen: tingen som likest står som subjekt, og personen som liker står som indirekte objekt.

Når bruker jeg 'piacere'?

Piacere er vanlig for å uttrykke at du liker ting, aktiviteter eller personer på en vanlig, daglig måte. Eksempler er å like mat, musikk, hobbyer eller å finne noen tiltrekkende. For sterk kjærlighet bruker man heller amare («å elske»). For høflige ønsker kan man bruke piacere i kondisjonalis: mi piacerebbe («jeg kunne tenke meg»).

Eksempel:
Mi piace la pizza. (Jeg liker pizza.)
Mi piacerebbe visitare Roma. (Jeg kunne tenke meg å besøke Roma.)

Hvordan danner jeg setninger med 'piacere' (presens)?

Grunnmønster
Setningsmønsteret er vanligvis:
Indirekte objekt (klitisk pronomen eller a + person) + piacere (3. person) + subjekt (tingen eller aktiviteten som «liker»).

Formelt: [indirekte objekt] + piace/piacciono + [subjekt]

Eksempler:
Mi piace il gelato. (Jeg liker iskrem.) — gelato = subjekt (entall)
Mi piacciono le mele. (Jeg liker epler.) — le mele = subjekt (flertall)
Mi piace cantare. (Jeg liker å synge.) — infinitiv regnes som entall

Indirekte objekt-pronomen (vanlige klitiskformer)
mi (til meg), ti (til deg), gli (til ham), le (til henne), ci (til oss), vi (til dere).
For 3. person flertall er det enklest å bruke «a loro» (a loro piace) i formell skrift; mange sier også gli i talespråk.

Eksempler:
Ti piace questo film? (Liker du denne filmen?)
A Marco piace la musica. (Marco liker musikk.)
A loro piacciono i cani. (De liker hunder.)

Kongruens regel (enkelt)
Verbets form (piace / piacciono) følger subjektet (tingen som «liker»):
- Én ting eller en infinitiv -> piace (entall)
- Flere ting -> piacciono (flertall)

Riktige / gale eksempler:
Mi piace la macchina. (Riktig)
Mi piacciono le macchine. (Riktig)
*Mi piace le macchine. (Galt — verbet må være i flertall)

Spørsmål og korte svar

Typisk spørsmål:
Ti piace il caffè? (Liker du kaffe?) — Sì, mi piace. (Ja, jeg liker det.)
Ti piaccio? (Liker du meg?/Synes du jeg er attraktiv?) — Sì, mi piaci. (Ja, jeg liker/du behager meg.)

Merk: «Ti piaccio?» betyr «Do I please you?» altså «liker du meg?» Dette er vanlig når man spør om man er attraktiv for en annen.

Negasjon, intensivering og vekt

Negasjon
Sett non foran pronomen + verb: Non mi piace il pesce. (Jeg liker ikke fisk.)
For sterkere negasjon: Non mi piace per niente / Non mi piace affatto. (Jeg liker det ikke i det hele tatt.)

Intensivering
Plasser typiske forsterkere etter verbet:
Mi piace molto. (Jeg liker det veldig.)
Mi piace moltissimo / Mi piace tantissimo / Mi piace un sacco. (Jeg liker det veldig mye.)

Vekt og kontrast
For å understreke bruker du «a + person»: A me piace il calcio. (Det liker jeg.)
Sammenlignende svar: Anche a me (Jeg også), Neanche a me / Non a me (Ikke jeg).
Noen sier muntlig «A me mi piace», men dette er redundant (dobling av indirekte pronomen) og bør unngås i formell skrift.

Eksempler:
Non mi piace la pioggia. (Jeg liker ikke regnet.)
A me non piace invece il calcio. (Jeg derimot liker ikke fotball.)
Anche a me! (Det gjelder meg også!)

Fortid: passato prossimo og kongruens

Når du sier at du likte noe i fortid, bruker du ofte passato prossimo med hjelpeverbet essere, og partisipenummer/ kjønns- og tallkongruens følger subjektet (tingen/aktiviteten).

Regel: Indirekte objekt + essere (nå i pres. perfekt) + piaciuto/ piaciuta / piaciuti / piaciute (avhengig av subjektets kjønn og tall).

Eksempler:
Mi è piaciuto il film. (Jeg likte filmen.) — il film (m., entall) --> piaciuto
Mi è piaciuta la canzone. (Jeg likte sangen.) — la canzone (f., entall) --> piaciuta
Mi sono piaciuti i film. (Jeg likte filmene.) — i film (m., flertall) --> piaciuti
Mi sono piaciute le canzoni. (Jeg likte sangene.) — le canzoni (f., flertall) --> piaciute

Negativt i fortid:
Non mi è piaciuto il libro. (Boken likte jeg ikke.)

Imperfetto (vaner i fortid):
Da bambino mi piaceva giocare a calcio. (Som barn likte jeg å spille fotball.)

Kondisjonalis og høflighet: piacerebbe, mi farebbe piacere

For å si «jeg kunne tenke meg» eller uttrykke høflig ønske bruker du conditionalformen piacerebbe (+ infinitiv). Du kan også bruke «mi farebbe piacere» for høflig formulering.

Eksempler:
Mi piacerebbe visitare Roma. (Jeg kunne tenke meg å besøke Roma.)
Mi farebbe piacere se il tuo lavoro. (Det ville glede meg å se arbeidet ditt.)
Mi sarebbe piaciuto venire, ma ero malato. (Jeg skulle gjerne ha kommet, men jeg var syk.)

Bruk med personer — å like noen

Når du liker en person (vennskap eller tiltrekning), brukes samme mønster: subjekt = personen, indirekte objekt = den som liker.

Eksempler:
Mi piace Maria. (Jeg liker Maria.)
Mi piaci tu? / Ti piaccio? (Liker du meg?) — Sì, mi piaci molto. (Ja, jeg liker deg veldig godt.)
Husk forskjellen til amare: Ti amo (Jeg elsker deg) er sterkere enn Mi piaci.

Noen idiomatiske og vanlige uttrykk

Piacere di conoscerti. (Hyggelig å møte deg / Nice to meet you.)
Mi fa piacere vederti. (Det gleder meg å se deg.)
Mi ha fatto piacere la tua visita. (Det gledet meg at du kom på besøk.)

Vanlige feil og fallgruver

1) Å omvende subjekt og indirekte objekt (direkte oversettelse fra norsk)
Galt: *Io piace la pizza. (Forkl.)
Riktig: Mi piace la pizza. (Ikke «io» før piacere; bruk indirekte pronomen.)

2) Feil i kongruens mellom verb og subjekt
Galt: *Mi piace le mele.
Riktig: Mi piacciono le mele.

3) Forklaring av pronomenbruk
Feil: *Mi lo piace / *Me lo piace for «jeg liker det».
Riktig: Mi piace (it = subject) eller Mi piace + quello / Lo trovo buono når du vil bruke direkte objekt.

4) Passato prossimo: hjelpeverb og kongruens
Feil: *Mi è piaciuti i libri.
Riktig: Mi sono piaciuti i libri. (Hjelpeverb essere og partisipp som kongruerer med subjektet i flertall.)

5) Dobling av pronomen («A me mi piace»)
Muntlig hører du ofte "A me mi piace", men dette er redundant i standard italiensk. Bruk heller "A me piace" eller bare "Mi piace".

6) 'Loro' og 'gli' i 3. person flertall
For å være tydelig i skriftlig standard, bruk «a loro piace/ a loro piacciono». I talespråk brukes ofte «gli piace» også for «til dem», men det kan være utydelig.

Sammenligning med norsk

På norsk: "Jeg liker sjokolade." (subjekt = jeg) — italiensk: "Mi piace il cioccolato." (subjekt = sjokoladen)

En enkel oversettelsesregel:
- Norsk «Jeg liker + substantiv/å + infinitiv» -> Italiensk «Mi piace/mi piacciono + substantiv / Mi piace + infinitiv».

Eksempler:
Jeg liker å lese. -> Mi piace leggere.
Jeg liker hunder. -> Mi piacciono i cani.

Oppsummering: raske regler

- Bruk indirekte pronomen (mi, ti, gli/le, ci, vi) eller «a + person» for klarhet.
- Piace = entall (én ting eller infinitiv). Piacciono = flertall.
- I passato prossimo bruker piacere hjelpeverbet essere, og partisippet må samsvare i kjønn og tall med subjektet.
- For høflige ønsker: Mi piacerebbe + infinitiv eller Mi farebbe piacere.
- Unngå redundans som «A me mi piace» i formell skrift.

Utfyllende eksempler (stor liste)

Mi piace la pasta. (Jeg liker pasta.)
Mi piacciono le fragole. (Jeg liker jordbær.)
Mi piace studiare l'italiano. (Jeg liker å studere italiensk.)
Ti piace questo posto? (Liker du dette stedet?)
A Luca piace il cinema italiano. (Luca liker italiensk film.)
A noi piace andare in montagna. (Vi liker å gå i fjellet.)
Non mi piace il freddo. (Jeg liker ikke kulden.)
Non mi piacciono i film violenti. (Jeg liker ikke voldelige filmer.)
Mi piace molto la tua idea. (Jeg liker idéen din veldig godt.)
Mi piace poco la musica troppo alta. (Jeg liker ikke veldig høy musikk.)
Mi è piaciuto il concerto. (Jeg likte konserten.)
Mi sono piaciute le canzoni che hai scelto. (Jeg likte sangene du valgte.)
Non mi è piaciuta quella cena. (Jeg likte ikke den middagen.)
Da piccolo mi piaceva giocare a calcio. (Som liten likte jeg å spille fotball.)
Mi piacerebbe provare quel ristorante. (Jeg kunne tenke meg å prøve den restauranten.)
Mi farebbe piacere se tu venissi. (Det ville glede meg om du kom.)
Ti piaccio? (Liker du meg?) — Sì, mi piaci molto. (Ja, jeg liker deg veldig.)
Piacere di conoscerti. (Hyggelig å møte deg.)
Mi ha fatto piacere sentirti. (Det var hyggelig å høre fra deg.)
A loro piace viaggiare. (De liker å reise.)
Ci piace la vostra casa. (Vi liker huset deres.)
Vi piace questo gioco? (Liker dere dette spillet?)
Mi piace anche se è caro. (Jeg liker det selv om det er dyrt.)
Non mi piace per niente. (Jeg liker det ikke i det hele tatt.)
Mi sarebbe piaciuto partecipare, ma non potevo. (Jeg skulle gjerne ha deltatt, men jeg kunne ikke.)

Glossar

Subjekt: Det som «utfører» verbets handling — i piacere-setninger er subjektet ofte tingen som likest (es. la pizza).
Indirekte objekt: Personen som blir «berørt» av handlingen — i piacere-setninger personen som liker (es. mi = til meg).
Klitisk pronomen: Kort pronomen som står foran verbet (mi, ti, gli, le, ci, vi).
Partisipp: Den formen som brukes i perfektum (piaciuto/piaciuta/piaciuti/piaciute).
Kongruens: At partisippet/verbformen må passe med subjektets kjønn og tall.

Sluttmerknad: Øv på å identifisere subjektet i setningen (tingen du liker). Hvis subjektet er entall eller en infinitiv, bruk piace; hvis det er flertall, bruk piacciono. Når du skal snakke i fortid, husk hjelpeverbet essere og at partisippet må passe med subjektet.