Formell vs. uformell tiltale
A1Formell vs. uformell tiltale på italiensk
Hva betyr «formell» og «uformell» tiltale?
Formell og uformell tiltale handler om hvilken form for "du" du bruker når du snakker til en person. På italiensk finnes flere måter å henvende seg til noen på; de viktigste i standardspråket er tu (uformell) og Lei (formell). Valget påvirker pronomener, verbbøyning og høflighetsfraser.
- Tu = uformell andre person entall. Brukes med venner, familie, barn og folk du kjenner godt.
- Lei = formell "du". Grammatisk tredje person entall (trekt fra "ella"/"lei" = hun), men brukes for å vise distanse eller respekt overfor en enkeltperson. Bruken er vanlig med ukjente, i jobbsammenheng, med eldre mennesker eller i formell kommunikasjon.
Eksempler:
- Uformelt: "Ciao, come stai?" (Hei, hvordan har du det?)
- Formelt: "Buongiorno, come sta?" (God dag, hvordan har De det?)
Generelle råd:
- Bruk Lei når du møter en person første gang i en formell kontekst (for eksempel jobb, offentlige kontorer, eldre personer), eller hvis du er i tvil.
- Bruk tu med venner, jevnaldrende (spesielt unge mennesker), familie og når noen inviterer deg til å bruke tu ("Diamoci del tu", "Possiamo darci del tu?").
Typiske situasjoner:
- I butikken eller hos en ukjent ekspeditør: "Scusi, quanto costa?" (Unnskyld, hvor mye koster det?) – formell.
- Til en venn: "Scusa, quanto costa?" – uformell.
- I en jobbintervju eller offisielt møte: bruk Lei.
- Blir du forespurt: "Posso darti del tu? / Possiamo darci del tu?" – det er greit å takke ja hvis du vil.
Eksempler på høflige forespørsler (formelt):
- "Potrebbe indicarmi la strada per la stazione?" (Kunne De vise meg veien til stasjonen?) – conditional som høflighetsform.
- "Mi scusi, potrebbe ripetere?" (Unnskyld meg, kunne De gjenta?)
Eksempler på uformelle forespørsler:
- "Mi puoi aiutare?" (Kan du hjelpe meg?)
- "Dammi una mano!" (Gi meg en hånd!)
Subjekt og verb
- Når du bruker Lei (formelt), bøyes verbet i 3. person entall: "Lei parla" (De snakker) ikke "Lei parli" (selv om noen feilaktig sier det). For uformelt "tu" brukes 2. person: "tu parli".
Eksempler:
- "Tu parli inglese?" (Taler du engelsk?)
- "Lei parla inglese?" (Taler De engelsk?)
Adjektiv- og partisippavtale med Lei
- Lei er formelt et 3. person entall pronomen. Når det gjelder adjektiv og perfektum partisipp, følger man ofte personens virkelige kjønn: til en mann sier man gjerne "Lei è italiano?"; til en kvinne: "Lei è italiana?". Verbformen forblir 3. person entall.
Eksempler:
- Til en mann: "Lei è sposato?" (Er De gift?)
- Til en kvinne: "Lei è sposata?" (Er De gift?)
Formelle objektpronomen (direkte/indirekte)
- Direkte objekt formelt: La (f.eks. "La vedo domani" = Jeg ser Dem i morgen).
- Indirekte objekt formelt: Le (f.eks. "Le ho mandato un'email" = Jeg har sendt Dem en e‑post).
Eksempler:
- "La ringrazio per il suo tempo." (Jeg takker Dem for Deres tid.)
- "Le ho inviato i documenti ieri." (Jeg sendte Dem dokumentene i går.)
Merk: de små formelle objektsformene (La, Le) kan lett forveksles med tredje person pronomen (henholdsvis "henne" og "til henne"), men konteksten gjør det klart. I formell skrift er det også vanlig å kapitalisere (La, Le, Lei, Sua), selv om dette varierer.
Imperativet for "tu" og "Lei" er forskjellig:
- Tu-imperativ (uformell): vanlig presensform for "tu": "Parla!" (Snakk!), "Vieni!" (Kom!).
- Lei-imperativ (formell): bruker 3. person entall i konjunktiv/presens subjunktiv: "Parli!" (Vær så snill å snakke / Snakk, formell), "Venga!" (Kom, formell).
Negative imperativer:
- Uformelt (tu): "Non parlare!" (Ikke snakk!)
- Formelt (Lei): "Non parli!" (Ikke snakk, formell)
Høflighetsformer uten imperativ
Det er vanlig å bruke kondisjonalis eller modalverb for ekstra høflighet:
- "Potrebbe aiutarmi?" (Kunne De hjelpe meg?)
- "Vorrei prenotare un tavolo." (Jeg vil gjerne reservere et bord.)
Voi
- Standard italiensk: voi = 2. person flertall (dere). Eksempel: "Voi siete pronti?" (Er dere klare?)
- Noen dialekter/regional bruk (særlig i sørlige eller landlige områder) kan bruke voi som en høflig entallsform. I standardspråket unngå å bruke voi som formell entall (det kan høres dialektalt eller gammeldags ut).
Loro
- Loro ble historisk brukt som formell annen variant (3. person flertall brukt høflig). I dag er Loro i praksis sjelden i muntlig tale og føles formelt og arkaisk. I skrift kan man finne det i veldig formelle brev, men moderne råd: unngå Loro og bruk Lei eller omskrivingen.
Eksempel Loro (eldre formell skrift): "A Loro porgiamo i nostri ossequi." (Til Dem ønsker vi å gi vår respekt.) — dette høres svært formelt/eldgammelt ut.
Vanlige høflighetstitler
- Signore (herr), Signora (fru), Signorina (frøken), Dottore/Dottoressa, Professore/Professoressa osv. Bruk "Signor/Signora + etternavn" i formelle sammenhenger: "Buongiorno, Signor Rossi." (God dag, herr Rossi.)
Formell e‑post åpning og lukking
Formell åpning: "Gentile Dott.ssa Bianchi," eller "Egregio Signor Rossi," (avhengig av graden av formell).
Formell setning i e‑post:
- "La contatto in merito alla posizione advertised." (Jeg kontakter Dem angående stillingen.)
- "La ringrazio per la cortese attenzione." (Jeg takker Dem for Deres vennlige oppmerksomhet.)
Formelle avslutninger:
- "Cordiali saluti," / "Distinti saluti,"
Uformell e‑post (venn):
- Åpning: "Ciao Marco," eller "Ciao!"
- Avslutning: "Un abbraccio," / "A presto!"
Kapitalisering av Lei/Sua/La
- I formell skrift ser du ofte "Lei", "La", "Le", "Sua" med stor forbokstav for å vise respekt; i løpende tekst er små bokstaver også akseptable. I muntlig språk har dette selvsagt ingen skriftlig markør.
- Bruke feil verbbøyning med Lei: feil: "Lei parli italiano?" (her høres subjunktiv ut) – bedre: "Lei parla italiano?" (riktig: 3. person indikativ).
- Rette formelle pronomen, men uformell verbform: feil: "Lei parli?" (kan tolkes som imperativ eller subjunktiv). Løsning: lær at Lei tar 3. person indikativ for vanlige spørsmål/uttalelser.
- Bruke tu for tidlig (kan virke frekt) eller bruke Lei i nære relasjoner (kan virke avstandstagende). Hør etter samtalepartnerens signaler.
- Forveksle objektspronomen: feil: "Ti ringrazio" (brukes bare med tu) vs. formell korrekt: "La ringrazio" eller "Le ringrazio". Velg "La" (direkte) eller "Le" (indirekte) i formelle setninger.
- Bruke voi som formell entall i standard tale (kan høres dialektalt): generelt anbefales ikke i formelle situasjoner.
1) Uformell: to venner
- A: "Ciao Anna! Come stai?" (Hei Anna! Hvordan har du det?)
- B: "Ciao! Sto bene, grazie. E tu?" (Hei! Jeg har det bra, takk. Og du?)
- A: "Hai voglia di andare al cinema stasera?" (Har du lyst til å gå på kino i kveld?)
- B: "Sì, volentieri!" (Ja, gjerne!)
2) Formell: i en butikk eller med en ukjent person
- Cliente: "Scusi, quanto costa questa giacca?" (Unnskyld meg, hvor mye koster denne jakken?)
- Commesso: "Costa cento euro, Signora." (Den koster hundre euro, fru.)
3) Formell: forespørsel (høflig kondisjonalis)
- "Potrebbe indicarmi dov'è la fermata dell'autobus?" (Kunne De vise meg hvor bussholdeplassen er?)
4) Byte til tu (spørsmålet som åpner for uformellhet)
- A: "Possiamo darci del tu?" (Kan vi si du til hverandre?)
- B: "Sì, volentieri. Diamoci del tu." (Ja, gjerne. La oss si du.)
5) Formell e‑post, kort eksempel (italiensk linje + norsk forklaring)
- "Gentile Dott.ssa Rossi, La contatto per proporle una collaborazione. La ringrazio per l'attenzione e resto a disposizione. Cordiali saluti, Mario Bianchi." (Kjære Dr. Rossi, jeg kontakter Dem for å foreslå et samarbeid. Jeg takker Dem for oppmerksomheten og står til disposisjon. Med vennlig hilsen, Mario Bianchi.)
- Norsk: «du» er i dag norm for de fleste situasjoner. Den formelle «De» brukes svært sjelden i dagligtale. Italiensk: Lei er fortsatt vanlig i mange formelle situasjoner.
- Den praktiske regelen for en norsktalende: vær mer forsiktig i italiensk enn i norsk. Når du kommer til Italia eller snakker italiensk, start gjerne formelt (Lei) i ukjente eller formelle settinger, og vent på tilbud om å bytte til tu.
Oversettings‑sammenligning:
- it: tu → no: du
- it: Lei → no: (formelt) De (historisk), men i praksis: bruk høflighetsfraser, titler eller beholde du i norsk.
- Tu: uformell "du" (italiensk). (no: du)
- Lei: formell "du" (brukes med 3. person verb). (no: tilsvarer formell «De» i formelt språkbruk)
- Voi: 2. person flertall "dere"; historisk brukt som formell entall i enkelte dialekter.
- Loro: historisk formell flertallsadresse; i moderne tale sjelden brukt.
- Dar del tu / Dare del Lei: idiomer som betyr å tiltale noen med henholdsvis tu eller Lei (si du eller si De).
- Imperativ: befalingsform; formell imperativ for Lei bruker 3. person subjunktiv (f.eks. "Parli!").
Når du er i tvil: start formelt (Lei), følg samtalepartnerens ledelse, og aksepter et tilbud om å gå over til tu når det blir gitt. Lær de vanlige formelle frasene ("Mi scusi", "Potrebbe...", "La ringrazio") og vær oppmerksom på verbbøyning og objektspronomen (La/Le). Dette gjør at du oppfattes som høflig og språklig korrekt.