Vanlige uregelmessige verb i presens

A1

Vanlige uregelmessige verb i presens (italiensk)

Dette er en praktisk og tydelig guide til de vanligste uregelmessige italienske verbene i presens (presente indicativo). Her forklarer vi hva «uregelmessig» betyr i denne sammenhengen, hvorfor noen verb oppfører seg annerledes, hvilke mønstre som går igjen, og viser fullstendige bøyninger med mange naturlige eksempler.

Hva betyr «uregelmessige verb» i presens?

Et verb kalles uregelmessig i presens når stamme eller endelser avviker fra de vanlige, forutsigbare mønstrene for -are, -ere eller -ire. Et regelmessig verb følger et mønster: stamme + endelse. For eksempel:

- Parlare (å snakke): io parlo, tu parli, lui/lei parla, noi parliamo, voi parlate, loro parlano.
- Leggere (å lese): io leggo, tu leggi, lui/lei legge, noi leggiamo, voi leggete, loro leggono.
- Dormire (å sove): io dormo, tu dormi, lui/lei dorme, noi dormiamo, voi dormite, loro dormono.

Uregelmessige verb bryter dette mønsteret i én eller flere personer: stammeendring, innsetting av ekstra bokstaver (f.eks. -isc-), helt forskjellige former (io sono / io ho), eller ortografiske hensyn (legg til h for å bevare uttale).

Når bruker man presens i italiensk?

Kortversjon: Presens brukes for:
- Vaner: "Vado a scuola ogni giorno." (Jeg går på skole hver dag.)
- Nåtid/tilstand: "Sto bene." (Jeg har det bra.)
- Pågående handling (ofte med stare + gerund): "Sto studiando." (Jeg holder på å studere.)
- Framtid nær: "Domani vado a Roma." (I morgen drar jeg til Roma.)

Eksempler med uregelmessige verb:
- "Vado al lavoro alle otto." (Jeg går/drar på jobb klokka åtte.)
- "Stanno arrivando." (De kommer.)

Hovedtyper av uregelmessigheter i presens

Fullt uregelmessige: essere og avere

Essere og avere er basisen i italiensk og er helt uregelmessige i presens.

Essere (å være):
- io sono — jeg er
- tu sei — du er
- lui/lei è — han/hun er
- noi siamo — vi er
- voi siete — dere er
- loro sono — de er

Eksempler:
- "Io sono stanco." — Jeg er trøtt.
- "Sei pronto?" — Er du klar?
- "Loro sono amici." — De er venner.

Avere (å ha):
- io ho — jeg har
- tu hai — du har
- lui/lei ha — han/hun har
- noi abbiamo — vi har
- voi avete — dere har
- loro hanno — de har

Eksempler:
- "Ho un libro." — Jeg har en bok.
- "Hai tempo?" — Har du tid?
- "Hanno due figli." — De har to barn.

-isc- gruppen (noen -ire-verb)

En viktig gruppe uregelmessige -ire-verb får innskutt -isc- i 1., 2., 3. person entall og 3. person flertall:

Capire (å forstå):
- io capisco — jeg forstår
- tu capisci — du forstår
- lui/lei capisce — han/hun forstår
- noi capiamo — vi forstår (ingen -isc-)
- voi capite — dere forstår
- loro capiscono — de forstår

Eksempler:
- "Capisco l'italiano." — Jeg forstår italiensk.
- "Non capiscono il problema." — De forstår ikke problemet.

Vanlige -isc- verb: capire, finire, preferire, pulire, spedire, costruire, restituire.

Tips: legg merke til at vi ikke bruker -isc- i noi/voi-formene (capiamo, capite).

-go / -g- i 1. person og 3. person flertall

Noen verb får en ekstra konsonant (ofte g) i første person entall og i tredje person flertall.

Venire (å komme):
- io vengo — jeg kommer
- tu vieni
- lui/lei viene
- noi veniamo
- voi venite
- loro vengono

Tenere (å holde):
- io tengo
- tu tieni
- lui/lei tiene
- noi teniamo
- voi tenete
- loro tengono

Scegliere (å velge):
- io scelgo
- tu scegli
- lui/lei sceglie
- noi scegliamo
- voi scegliete
- loro scelgono

Salire (å gå opp, stige på):
- io salgo — jeg går opp
- noi saliamo
- loro salgono

Eksempler:
- "Vengo anch'io." — Jeg kommer også.
- "Scelgo il secondo piatto." — Jeg velger den andre retten.

Konsonantdobling og stammeendringer (f.eks. fare, sapere, dovere)

Noen verb dobler konsonanter i enkelte former eller endrer stamme i visse personer.

Fare (å gjøre / å lage):
- io faccio
- tu fai
- lui/lei fa
- noi facciamo
- voi fate
- loro fanno

Eksempler: "Faccio colazione alle otto." — Jeg spiser frokost kl åtte.

Sapere (å vite / å kunne):
- io so
- tu sai
- lui/lei sa
- noi sappiamo
- voi sapete
- loro sanno

Eksempel: "So la risposta." — Jeg vet svaret.

Dovere (å måtte):
- io devo (eller debbo)
- tu devi
- lui/lei deve
- noi dobbiamo
- voi dovete
- loro devono (eller debbono)

Eksempel: "Dobbiamo partire adesso." — Vi må dra nå.

Modale verb (potere, volere, dovere, sapere)

Disse verbene er spesielt viktige og uregelmessige i presens:

Potere (å kunne):
- io posso
- tu puoi
- lui/lei può
- noi possiamo
- voi potete
- loro possono

Volere (å ville / å ønske):
- io voglio
- tu vuoi
- lui/lei vuole
- noi vogliamo
- voi volete
- loro vogliono

Eksempler:
- "Posso entrare?" — Kan jeg komme inn?
- "Voglio un gelato." — Jeg vil ha en iskrem.

Ortografiske endringer for å bevare uttale (f.eks. -care/-gare)

Noen verb ender på -care eller -gare. For å bevare den harde k-/g-lyden før e eller i, må man legge til en h i visse former:

Pagare (å betale):
- io pago
- tu paghi (legg til h for å få hard g)
- lui/lei paga
- noi paghiamo
- voi pagate
- loro pagano

Spiegare (å forklare): io spiego, tu spieghi, lui/lei spiega, noi spieghiamo.

Huskefeil: å skrive "pagi" i stedet for "paghi" gir feil uttale. For verb som slutter på -ciare/-giare (som mangiare) er reglene litt annerledes; mange av disse oppfører seg regelmessig i uttale, men vær obs på ortografien.

Vanlige uregelmessige verb: fullstendige bøyninger og eksempler

Nedenfor finner du de viktigste uregelmessige verbene med presensbøyning og noen naturlige setningseksempler.

Essere
io sono — jeg er tu sei — du er lui/lei è — han/hun er noi siamo — vi er voi siete — dere er loro sono — de er

Eksempler:
- "Sono felice." — Jeg er glad.
- "È tardi." — Det er sent.

Avere
io ho — jeg har tu hai — du har lui/lei ha — han/hun har noi abbiamo — vi har voi avete — dere har loro hanno — de har

Eksempler:
- "Ho fame." — Jeg er sulten. (bokstavelig: jeg har sult)
- "Hai una penna?" — Har du en penn?

Andare
io vado — jeg drar/går tu vai — du drar lui/lei va noi andiamo voi andate loro vanno

Eksempler:
- "Vado a scuola." — Jeg går på skole.
- "Andiamo al cinema stasera." — Vi går på kino i kveld.

Fare
io faccio — jeg gjør / lager tu fai lui/lei fa noi facciamo voi fate loro fanno

Eksempler:
- "Cosa fai?" — Hva gjør du?
- "Facciamo una pausa." — Vi tar en pause.

Stare
io sto — jeg blir/har det tu stai lui/lei sta noi stiamo voi state loro stanno

Eksempler:
- "Sto bene." — Jeg har det bra.
- "Stanno uscendo adesso." — De går ut nå.

Dare
io do — jeg gir tu dai lui/lei dà — merk aksent noi diamo voi date loro danno

Eksempel: "Do un regalo a Marco." — Jeg gir Marco en gave.

Dire
io dico — jeg sier tu dici lui/lei dice noi diciamo voi dite loro dicono

Eksempel: "Dico sempre la verità." — Jeg sier alltid sannheten.

Venire
io vengo — jeg kommer tu vieni lui/lei viene noi veniamo voi venite loro vengono

Eksempel: "Vengo con te." — Jeg kommer med deg.

Tenere
io tengo — jeg holder tu tieni lui/lei tiene noi teniamo voi tenete loro tengono

Eksempel: "Tengo il libro per te." — Jeg holder boka for deg.

Rimanere
io rimango — jeg blir igjen tu rimani lui/lei rimane noi rimaniamo voi rimanete loro rimangono

Eksempel: "Rimango a casa stasera." — Jeg blir hjemme i kveld.

Scegliere
io scelgo — jeg velger tu scegli lui/lei sceglie noi scegliamo voi scegliete loro scelgono

Eksempel: "Scelgo il vino rosso." — Jeg velger rødvinen.

Uscire
io esco — jeg går ut tu esci lui/lei esce noi usciamo voi uscite loro escono

Eksempel: "Esco con gli amici stasera." — Jeg går ut med vennene i kveld.

Bere
io bevo — jeg drikker tu bevi lui/lei beve noi beviamo voi bevete loro bevono

Eksempel: "Bevo solo acqua." — Jeg drikker bare vann.

Sapere
io so — jeg vet tu sai lui/lei sa noi sappiamo voi sapete loro sanno

Eksempel: "Sai la strada per la stazione?" — Vet du veien til stasjonen?

Potere
io posso — jeg kan tu puoi lui/lei può noi possiamo voi potete loro possono

Eksempel: "Posso aiutarti?" — Kan jeg hjelpe deg?

Dovere
io devo / debbo — jeg må tu devi lui/lei deve noi dobbiamo voi dovete loro devono / debbono

Eksempel: "Devo studiare per l'esame." — Jeg må studere til eksamen.

Volere
io voglio — jeg vil tu vuoi lui/lei vuole noi vogliamo voi volete loro vogliono

Eksempel: "Vuoi un caffè?" — Vil du ha en kaffe?

Morire (vokalskifte-eksempel)
io muoio — jeg dør tu muori lui/lei muore noi moriamo voi morite loro muoiono

Eksempel: "Muoio dalla sete." — Jeg holder på å dø av tørst (idiomatisk).

Tips for å lære og huske uregelmessige verb

- Gruppér verb etter mønster: husk -isc- verbene sammen (capire, finire), -go/-g- verbene sammen (venire, tenere, salire), og modale verbene sammen (potere, volere, dovere, sapere).
- Lær hele bøyninger, ikke bare enkelte former — spesielt io-formen og 3. pl. (de), som ofte likner hverandre (f.eks. io sono / loro sono).
- Bruk uttrykk og faste fraser: "ho fame", "faccio colazione", "vado a scuola" — faste setninger gjør konjugasjonen mer naturlig.
- Les og hør mye italiensk: mange uregelmessigheter blir automatiske når du opplever dem i kontekst.

Vanlige feil å unngå

- Glemme -isc- i de riktige formene: skrive *capio* i stedet for *capisco*.
- Feil ortografi med -care/-gare: skrive *pagi* i stedet for *paghi*.
- Forveksle avere/essere i faste uttrykk (f.eks. "ho freddo" ikke "sono freddo").
- Oversette ordrett fra norsk uten å huske uregelmessig form: for eksempel "jeg vil" = *voglio*, ikke *volevo* (som er imperfekt).
- Glemme at italiensk ofte dropper subjektpronomet (io, tu ...) — sammenhengen bestemmer hvem som handler.

Kort ordliste (glossar)

Infinitiv — verbets grunnform (f.eks. parlare, mangiare).

Presens / presente indicativo — nåtidsform vi bruker her.

Stamme — verbets del før endelsen (parl- i parlare).

Endelse — personbøyning som legges til stammen (-o, -i, -a osv.).

-isc- verb — -ire-verb som får -isc- i visse personer (capire → capisco).

Ortografi — staveregler som endrer form (legg til h for å bevare lyd: paghi).

Avsluttende råd

Start med de mest brukte uregelmessige verbene (essere, avere, andare, fare, stare, potere, volere, dovere, sapere, venire, uscire, dire, dare, bere). Lær dem i sammenheng (setninger, faste uttrykk) mer enn isolert. Når du øver, fokuser på de formene som ofte brukes uten pronomen (io-formen og 3. person), og øv uttale og ortografi samtidig.

Lykke til — regelmessig eksponering og praktisk øving gjør at disse uregelmessighetene etter hvert føles helt normale!

Subscribe for evidence based language learning insights.

Lingua Fortis
Copyright © 2025 Lingua Fortis | Made in New York